Det er foreslått å fjerne unntaket for elvarme i energimerkeforordningen. Forslaget vil samle alle produkter for lokal romoppvarming og luft-luft varmepumper i et felles energimerke.
I forbindelse med revisjon av økodesignforordningen, er det foreslått å inkludere elektrisk oppvarming i ordningen for energikarakter. Hvis dette blir resultatet vil elvarmeprodukter få energikarakter på samme skala A – G som luft/luft varmepumper og produkter som brenner olje og gass som varmekilde.
Produktene som kan inngå i en felles energimerkeordning, er stort sett de samme som ble regulert i produktgruppen «LOT 20» da økodesigndirektivet ble innført som egen forordning for lokal romoppvarming.
I dag er elektrisk lokal romoppvarming unntatt fra energikarakteren, men skal dokumentere hvilke funksjonskrav produktet tilfredsstiller, som elektronisk termostat, ukeprogram, adaptiv start og open window deteksjon.
Faglig rådgiver i Elvarme Norge, Steinar Sandum, forklarer hvorfor elvarme ikke sammenlignes med andre varmeprodukter i ett og samme karaktersystem:
– Elvarme i sin natur har 100% virkningsgrad. All elektrisitet som tilføres blir omsatt til varme. Dermed er ikke mål for energieffektivitet egnet til å beskrive forskjeller, sier Steinar Sandum.
– Det som i noen grad skiller ulike elvarmeprodukter, er hvilke av funksjonskravene de oppfyller. Dagens forordning pålegger produsent og importør å dokumentere dette. Skal produktene ha CE-merke og være lovlig å selge må disse funksjonskravene oppfylles.
En vesentlig problemstilling for elvarme er EUs anvendelse av primærenergifaktor (PEF), eller conversion coefficient (CC). Ideen bak CC er å ta utgangspunkt i energikilden som anvendes for å produsere elektrisitet. Det krever 2,5 energienheter kull å produsere 1 energienhet elektrisitet. I flere år har EU derfor tilregnet elektriske produkter denne faktoren, selv om produktet i seg selv er effektivt. I og med at en større andel fornybar energi inngår i kraftproduksjonen i EU, er CC endret til 2,1. Faktoren er likevel fortsatt betydelig, og gir elvarmeprodukter store ulemper i det europeiske markedet.
Luft/luft varmepumper er også elektriske produkter som omfattes av CC, men rammes likevel ikke på samme måte som gulvvarme og veggmontert varme. Grunnen er at luft/luft varmepumper viser til virkningsgrader som er oppnådd ved laboratorietester under ideelle forhold. Med slike virkningsgrader kompenseres ulempene som CC påfører luft/luft varmepumper.
– Luft/luft varmepumper tilregnes virkningsgrader i området 4 – 5, og dermed oppveies ulempene med CC. Omfattende og god statistikk fra svenske forhold dokumenterer at reell virkningsgrad fra virkelig liv, ligger i området rundt 1,3, sier Steinar Sandum.
Paradoksalt nok kommer også gass- og oljefyrte varmeprodukter bedre ut enn elvarme. I følge Steinar Sandum har dette to forklaringer.
– Den ene er at fyring direkte i anlegget for lokal romvarme krever 1 energienhet fyring for 1 energienhet varme, altså CC 1. I og med at brenselet fyres direkte, så unngår disse varmeproduktene å få sin virkningsgrad multiplisert med CC 2,1. Elektrisitet derimot produseres i Europa i stor utstrekning ved innfyring av større energimengder med brensel enn det som produseres som elektrisitet
– Den andre og viktigste er at forslaget fra EU har satt opp en skala fra A – G hvor teoretiske verdier for er lagt inn. De ulike produkt er gitt en verdi fra 46% til 292%. Elvarme kan havne 46% med alle de andre langt over og luft-luft varmepumpe på 230% og mer.
Steinar Sandum viser til at svensk statistikk gjennom mange år, viser at forskjellene i energibruk er langt lavere enn det som legges til grunn. Faktisk kommer elvarme ofte svært godt ut, også sammenlignet med varmepumper.
– Å vinne fram med bruk av fakta virker ikke opplagt da det er sterke aktører som ser seg tjent med å sette elvarme i et dårlig lys, mener han
Norske aktører og myndigheter har nedlagt et betydelig engasjement ved innføringen av økodesign og andre prosesser i EU. Urimelighetene som CC påfører energieffektive produkter som anvender ren og fornybar elektrisitet er dokumentert, førte i 2015 til at elvarme ble unntatt fra energimerket. I stedet skulle funksjonskravene dokumenteres.
Steinar Sandum har vært en viktig bidragsyter i Europa for at elvarmebransjens argumenter skal bli hørt. Han er bekymret for konsekvensene dersom forslagene om én og samme karaktersetting vinner frem.
– Det gir ikke mening å sammenligne så forskjellige produkter i ett og samme karaktersystem. Forutsetningene for fastsettelse av karakteren vil systematisk gi elvarme karakter G på elvarme. Det nytter lite å skrive artikler i media og fagpresse, eller drive lobby overfor EU-kommisjonen i ettertid, når produktet møter markedet merket med G.
Steinar Sandum understreker at det er nå prosessen går. Selv er han engasjert i forhold til myndigheter og bransjeaktører i både Norge, Skandinavia og Europa. Han oppfordrer medlemmer i Elvarme Norge og andre til å engasjere seg i de fora de har tilgang. Han er også opptatt av at nye fagfolk i bransjen rekrutteres til deltagelse i standardarbeidet.
NVE SVARER
Vi har også sendt noen spørsmål til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE:
Når og hvor og i hvilken prosess / sammenheng – har forslaget om et felles energimerke kommet opp?
Konsulenten til kommisjonen publiserte diskusjonsnotatet der energimerkeskala for lokale romoppvarmingskilder foreslås slått sammen med luft-luft varmepumpe.
Til nå har ikke elektriske varmeovner vært energimerket på samme måte som andre lokale oppvarmingskilder (bio-, gass-, olje- kaminer). NVE svarte epost 19. februar 2019 til EU-konsulenten at de er imot forslaget.
Hva var begrunnelsen for at elvarme ble unntatt krav om energikarakter ved innføringen av forordning 2015/1188?
Unntaket var begrunnet i at energimerke er til for å få forbrukere til å velge et oppvarmingssystem som er bedre enn minstekravet i eco-design. For elektriske varmeovner ble det det anslått at det var liten om ingen forskjell mellom energibruk til selve varmegenereringen. Det som vil skille er eventuell energibruk i standby modus, nøyaktighet på termostat, evnen til enkel (nattsenking) eller kompleks regulering og kommunikasjon med styringssystem. I tillegg betraktet man at varmeenergien fra distribuerte elektriske varmeovner «i sin natur» er lettere å fordele en større punktoppvarmingskilder som parafin og gass kaminer.
Elvarme har få forbedringsmuligheter siden en elvarmeovn er nær 100% effektiv. Som en slags kompensasjon for manglende krav om energimerking, fikk energimerketilhengere inn følgende presiseringer i forordningene:
I økodesignforordning 2015/1188 vedlegg II, punkt 3 «Krav til produktopplysninger» i økodesignforordningen presiseres:
Bare for flyttbare elektriske varmeovner: Bruksanvisningen for sluttbrukere og produsentenes fritt tilgjengelige nettsteder samt produktemballasjen skal inneholde følgende setning som er godt synlig og lett å lese på et språk som lett forstås av sluttbrukerne i den medlemsstaten der produktet markedsføres: «Dette produktet er bare egnet til godt isolerte rom eller sporadisk bruk.»
I energimerkeforordning 2015/1186 sier artikkel 7:
Kommisjonen skal gjennomgå denne forordning i lys av den teknologiske utviklingen senest 1. januar 2024. Gjennomgåelsen skal særlig omfatte en vurdering av om unntakene fra forordningens virkeområde kan begrenses
NVE presiserer at diskusjon om energimerking av elvarmeovner vil kunne komme opp på ny i kommende revisjon av energimerkeforordningen 2015/1186. Dersom resultatet av gjennomgåelsen skal foreligge senest 1. jan 2024, vil en reviewstudie senest starte ett til to år i forveien, dvs senest 2022 eller 2023 – avhengig av varigheten på studien.
Hva er begrunnelsen for at elvarme nå foreslås å bli inkludert i ett felles energikaraktersystem?
EU ligger etter i forhold til vedtatte kutt i primærenergibruk og CO2-utslipp. Miljø- og forbruker-organisasjoner, samt enkelte nærings og bransjeorganisasjoner, mener at forbrukere må opplyses om belastingen for energisystemet av å bruke direktevirkende elektriske varmeovner.
Derfor ønsker disse organisasjonene at produkter som har funksjonen oppvarming, genererer varme for sluttbrukeren, skal energimerkes i samme skalasystem. Bruk av elektrisitet inn i oppvarmingsapparatene blir multiplisert med en faktor 2,1 (Conversion coefficient). Forslaget innebærer at luft-luft varmepumper kommer på topp av skalaen med energiklasse B og A, elektriske direktevirkende varmeovner i energiklasse G. Forskjellige olje og gass kaminer i mellom disse.
Hvilke milepæler / datoer er aktuelle for prosessen frem til elvarme evt er inkludert i et felles system for energikarakter?
Dette er vanskelig i si. Dersom normale prosesser skal følges må man se på når energimerkeforordningen for varmeovner skal revideres og når energimerkeforordningen for varmepumper neste gang skal revideres.
Først skal det besluttes om elvarme skal omfattes av energimerkekrav, deretter skal det besluttes at energimerket for elvarmeovner og varmepumper skal slås sammen. Jeg regner med at dette innebærer at energimerkeforordningene for de to produktene også må slås sammen. Revisjonen av de to energimerkeforordningene er i utakt i dag.
Uten å gå inn på tidspunkter for prosesser, vil jeg tippe at regelverksprosessen (consultation forum og expert group labelling committtee) med å slå sammen de to forordningene vil kunne starte i 2024, 2025 eller 2026 – hvis normale prosesser skal benyttes. Dersom Kommisjonen ønsker å fremskynde arbeidet, må revisjonene starte tidligere (og det er trolig ikke noe i veien for det siden det i artiklene som omtaler revisjon bruker ordet «senest»).
Hvilke synspunkter / posisjoner har NVE meldt til EU vedr forslaget om å inkludere elvarme i et felles system for energikarakter?
NVEs syn er at båndbredden på energimerkeskalaen blir veldig stor når man slår alle produkttypene sammen i samme skala. Det finnes da få incentiver for å jobbe med teknologiutvikling inne de respektive teknologitypene for å få ett bedre energimerke, for eksempel innen en skala kun for varmepumper.
I tillegg mener NVE at elektriske varmeovner distribuert rundt i en bygning har en bedre energidekningsgrad. Forenklet sagt: man får varmen der man vil ha den når man vil ha den.
Luft-luft varmepumper med tilsvarende effekt som flere mindre distribuerte elektriske varmeovner trenger åpne planløsninger for å få god utnyttelse av varmen. Det finnes multisplitt varmepumper med flere inne-deler, de er relativt kostbare.
Historisk sett ble bygninger i kaldt klima bygget med mindre rom og «lukket» planløsning for kun å varme opp rom som var i bruk.
Energimerkeskalaene slik som de er utformet nå, baserer seg på standardiserte, forenklede tester under «ideelle» forhold for å få repeterbarhet, for sammenlikning mellom produkter av samme teknologitype. De sier mindre om hvordan effektiviteten til produktet blir når det blir satt inn i bygninger med forskjellig planløsning og bygg-standard.
Med mindre bygningen er meget godt isolert, ikke trekkfull, vinduene har lav u-verdi (ikke kaldras) trenger boligen allikevel elektriske varmeovner for å oppfylle komfortkrav i tillegg til luft-luft varmepumpen. På de kaldeste dagene trengs også spisslast, da luftbaserte varmepumper som henter varme fra uteluft fungerer dårligst da. Denne spisslasten kan dekkes med elektriske ovner, vedfyring, pelletskamin eller annet.
NVE mener at varmepumper er god teknologi og en fremtidsrettet type oppvarming, men at man muligens har overdreven tro på reell energisparing, ofte fordi forutsetningen for en vellykket installasjon i forhold til reell reduksjon av energibruk ikke alltid er tilstede.
I tillegg kommer endring av brukeratferd: høyere innetemperatur (komfort) etter installasjon av varmepumpe, mindre vedfyring, bruk av varmepumpe til kjøling om sommeren.
