Av: Jan Halvor Harsem
Dato: 15. October 2026
Det går mot vinter, og energidebatten preger igjen nyhetsbildet. Boliger og leiligheter må ha varme, men hvilke varmesystemer skal velges?
Varmepumper, vannbårne systemer og kostbare oppgraderinger fremstilles som energieffektive og eneste riktige løsningene, men virkeligheten er mer nyansert.
Forskning fra NMBU viser store forskjeller mellom teoretiske beregninger av energiforbruket, som er grunnlag for energimerket, og boligenes reelle energiforbruk. De fleste litt eldre boligene har ikke avanserte energisystemer, men varmes med panelovner og elektrisk gulvvarme. Dette medfører at 75 prosent av boligmassen får energimerke E, F eller G, selv om boligen bruker betydelig mindre energi enn energimerket tilser. Boliger med dårligste merke G, bruker faktisk under 50 prosent av beregnet energimengde. Kan dette ha noe å gjøre med hvilke varmesystem som er valgt?
Energimyndighetene i Sverige har i flere tiår samlet statistikk om energibruket i småhus. Tallene viser at boliger som varmes med panelovner og elektrisk gulvvarme har et energiforbruk for varmtvann og romvarme på 82 til 87 kWh per kvadratmeter. Tilsvarende boliger med direkte elektrisk oppvarming og luft-til-luft-varmepumpe bruker 70 til 75 kWh per kvadratmeter. Varmepumper gir altså noe energibesparelse, men mindre enn mange tror, og om en investerer i borehull, vannbåren distribusjon, varmepumper og tilhørende installasjoner, kan samlet kostnad beløpe seg til flere hundre tusen kroner.
Direktevirkende elektrisk oppvarming gjør det enkelt å varme opp kun de rommene som faktisk er i bruk. I eldre boliger med mange rom gir dette mye lavere energibruk enn det de teoretiske beregningsmodellene forteller. Eldre boliger med mindre isolasjon og høyere varmetap, som ofte bruker elvarme og får energimerke E, F og G, bruker mindre, eller marginalt mindre, enn boliger med D merke. Den rimeligste energieffektiviseringen vil for mange være å beholde eller oppgradere elektriske panelovner og gulvvarme, i kombinasjon med moderne termostater og styringssystemer.
Enova forvalter støtteordninger for en lang rekke energi- og klimatiltak til privatpersoner og bedrifter, men oppgradering til moderne elvarme med styring inngår ikke blant tiltakene det kan gis støtte til.
I og med at dette er det mest innlysende og kostnadseffektive tiltaket for den norske boligmassen, bør Enovas retningslinjer også åpne for å erstatte gamle panelovner og gulvtermostater med smarte styringssystemer som reduserer strømforbruket. Dette vil også ha en sosial profil.
Vi anbefaler at det legges erfaringsbaserte data, ikke teoretiske beregninger, til grunn for tiltak som skal fremme energieffektivisering. Det smarteste, mest effektive og økonomiske tiltaket, er ikke å kvitte seg med det elektriske oppvarmingssystemet, men å utnytte mulighetene det gir.
Lars Ruud, styreleder, og Jan Harsem, informasjonsansvarlig, i Elvarme Norge
DETTE ER ET LESERBREV DISTRIBUERT FRA ELVARME NORGE