Bakgrunnen er at nye energikrav i TEK 10 trådte i kraft 1. januar 2016. Arealgrensen for regulering av direktevirkende elektrisitet ble da hevet fra 500 m2 til 1 000 m2. Da veiledningen til de nye energikravene for bygg over 1 000 m2 ble publisert, fremgikk det at energifleksible systemer skulle dekke 50 prosent av normert netto varmebehov, beregnet etter NS 3031: 2014.
Venstre og SV var ikke fornøyd med veiledningen til forskriften, selv om forskrift og veiledning som regel utformes av departementet med delegert myndighet, så lenge det ber hjemlet i lov, her plan og bygningsloven. Representanter for SV og Venstre fremmet derfor representantforslaget 31 S (2015 – 2016) i Stortinget 17. desember 2015, og grep med det direkte inn i forkriften.
Forslaget om å gjeninnføre arealgrensen på 500 m2 fikk ikke flertall i Stortinget. Et annet forslaget om å øke andelen av normert netto varmebehov som skal dekkes av energifleksible systemer til 60 prosent ble vedtatt.
Den opprinnelige veiledningen til forskriften ble trukket tilbake våren 2016. I juli 2017 publiserte DIBK en ny veileder hvor preakseptert ytelse var oppfylt dersom energifleksible systemer dekker minimum 60 prosent av normert netto varmebehov, beregnet etter NS 3031:2014.
I forslaget fra DIBK som nå er på høring, med frist 11. mai for å avgi uttalelse, er § 14-4 i TEK 17 foreslått med følgende ordlyd:
Bygning med over 1 000 m2 oppvarmet BRA skal a) ha energifleksible varmesystemer som dekker minimum 80 prosent av normert netto varmebehov beregnet etter Norsk Standard NS: 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data. b) tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger.
Elvarme Norge har avgitt uttalelse, og viser til at det er benyttet skiftende argumenter og vektlegging av disse de siste 20 årene for energiomlegging med regulering av direktevirkende elektrisitet til oppvarming og innfasing av vannbåren varme.
I TEK 2007 med høringsdokumenter og utredninger ble det vist til klimagassutslipp. Direktevirkende elektrisitet og fossile brensler ble regulert med samme begrunnelse. Regulering av direktevirkende elektrisitet ble begrunnet med mål om reduserte klimagassutslipp, selv om utslipp fra europeisk kraftproduksjon ikke belaster det norske utslippsregnskapet. Reduserte klimagassutslipp i Europa som følge av import av kraft fra Norge, vil heller ikke bli godskrevet Norge.
Ved Stortingets klimaforlik i 2012 og behandlingen av stortingsmeldingen om byggenæringen samme år, Meld. St. 28 (2011-2012), ble det lagt til grunn at direktevirkende elektrisitet i norske bygg ikke er et klimaproblem, men tvert imot årsaken til de svært lave utslippene fra denne sektoren.
Høringskommentaren oppsummeres slik:
- Veiledning til energikravene 1.1.2016 fastsatte andel av normert netto varmebehov som skal dekkes av energifleksible systemer til 50 prosent. Veiledningen ble trukket tilbake.
- Ved ny veileder 1.7.2017 ble det fastsatt som preakseptert ytelse at energifleksible systemer må dekke minimum 60 prosent av normert netto varmebehov, beregnet etter NS: 3031:2014.
- Stortingets vedtak til DOK 8: 31 S (2015 – 2016) bør med dette anses å være ivaretatt.
HELE KOMMENTAREN FRA ELVARME NORGE KAN DU LESE HER
