1 januar er det åtte år siden ordningen ble innført, men fra boligmarkedet er budskapet klart: Ingen bryr seg om eller spør etter energimerket.
Nå planlegges videre utvikling av energimerkeordningen, og i forrige uke avhold Olje- og energidepartementet, i samarbeid med NNV og Enova, et åpent møte for å få innspill.
Nær 60 personer fra forskjellige bedrifter, bransjeforeninger, interessegrupper og offentlige instanser var smalet til innspillmøtet. I forkant hadde OED sendt ut et notat med angivelse av en del temaer som departementet ønsket tilbakemelding på.
I notatet som fulgte invitasjonen til møtet skrev OED:
«Energimerkeordningen for bygninger trådte i kraft 1. januar 2010. Energimerking er obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energiattest. Boligeiere kan velge å energimerke sitt bygg gratis gjennom selvangivelsesløsningen i det norske energimerkesystemet.
I 2016 ble den daglige forvaltningen av energimerkeordningen overført fra NVE til Enova. Departementet har energimerkeordningen til vurdering, og vil se nærmere på tiltak for utvikling av ordningen.
EUs bygningsenergidirektiv (2002/91/EF) er utgangspunktet for det norske regelverket for energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. Direktivet krever at vi har en ordning som gjør det mulig for eiere eller leietakere av en bygning å sammenligne og vurdere bygningens energiytelse. En energiattest skal utstedes for bygninger som bygges, selges eller leies ut. Offentlige bygninger over en viss størrelse som besøkes ofte av publikum skal alltid ha en gyldig energiattest. Energiattesten må inneholde en liste over anbefalte energieffektiviseringstiltak. Utover dette er direktivet relativt åpent på hva en energiattest skal være og hvordan den skal utformes.
Den norske energimerkeordningen er regulert i forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften for bygninger).»
TEMAER FOR INNSPILL
OED hadde i forkant bedt om innspill til følgende temaer:
ENERGIKARAKTERSKALAEN: Skal alle bygg som tilfredsstiller byggteknisk forskrift (TEK) oppnå karakteren A, eller skal toppkarakteren representere noe å strekke seg etter utover kravene i TEK?
OPPVARMINGSKARAKTEREN: Vil energimerket gi bedre informasjon dersom det bare inneholder én energikarakter?
FLERBOLIGHUS: Skal det åpnes for å energimerke flerbolighus samlet?
YRKESBYGG: Hvilke justeringer kan bidra til større etterlevelse av krav om synlig energimerke i yrkesbygg over 1000 kvadratmeter?
SYSTEMGRENSE: Hvordan vil valg av systemgrense kunne påvirke informasjon om, og interessen for energieffektiviseringstiltak?
KOMPETANSEKRAV FOR EKSPERTER: Er det behov for å endre kompetansekravene til eksperter i energimerkeforskriften for bygninger?
TILGANG TIL INFORMASJON: Tilrettelegging for bedre utnyttelse av energimerkedatabasen
DATAFANGST OG ANALYSE: Hvordan kan automatisk datafangst og analyse videreutvikle energimerkeordningen?
TAKSTMENN OG MEGLERE: Hvordan kan takstmenn og meglere bidra i tilknytning til energimerkeordningen?
OED presiserer at det gjerne tas imot innspill til andre temaer
Innspillene ble gitt på løpende bånd i innlegg á 5 minutter.
URIMELIG MULIGHET FOR RØD A
Flere av innspillene fra elektrobransjen pekte på urimeligheten i at et bygg med beste energimerke, A, samtidig kan få den dårligste fargen Rød som oppvarmingsmerke, dersom varmesystemet er direktevirkende elektrisitet.
Næringspolitisk direktør Per Øyvind Voie i Elektroforeningen hadde klar tale:
– Når man går til Elkjøp eller Power så vet forbrukeren hva energimerket betyr. Velger jeg kjøleskap med A++ så vet jeg at det bruker mindre energi enn om jeg velger energimerke B. Da kan jeg vurdere om jeg vil betale litt mer nå, mot å tjene den inn over tid. Eller om prisen er den samme, så vet jeg at det ene kjøleskapet blir rimeligere på sikt.
– Men hva forteller egentlig energimerket for bygg? Gir energimerket informasjon som bør få meg til å forstå at den boligen er bedre enn den andre? Svaret er nei. Energimerket gir ingen informasjon om det faktiske energiforbruket. Som forbruker kan du til og med komme dårligere ut om du velger den boligen som har det beste energimerket. Dette gir ikke mening.
Voie hevdet at dersom klima skal vektlegges, så må det stilles krav til nullutslipp i både produksjon og bruk av energien.
– Det må tas hensyn til faktisk energibruk dersom energimerkeordningen skal virke detter formålet og få betydning for folk flest, sa Voie.
I denne omgang var møtets formål å gi innspill til OED. Det ble presisert at notatet som ble sendt ut i forkant av møtet ikke uttrykker departementets synspunkter. Det er heller ikke avklart om en revisjon av energimerkeordningen vil bli gjennomført i form av forskriftsendring, eller på annen måte.
